Gunhild Zieners

Gunhild Zieners vei er en veistubb på et par hundre meter som går fra Høysletta til Eikeli gård, eller Krakelsrud som gården het for 100 år siden. Veien er oppkalt etter Gunhild Ziener (1868–1937), en av pionerene innen norsk arbeider- og kvinnebevegelse, og som var født på Krakelsrud. Faren var møller, og Gunhild var eldst av søsknene. 19 år gammel giftet hun seg med malersvennen Karl August Ziener, som senere ble malermester.

Gunhild Ziener var med på å bygge opp arbeiderkvinnebevegelsen til å bli en landsdekkende organisasjon, og reiste rundt som agitator for organiseringstanken. Bildet viser Gunhild Ziener. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Gunhild Ziener var en av initiativtakerne til stiftingen av arbeiderpartiets kvinneforening i 1895, den første sosialistiske kvinneforening i landet, og hun tok selv vervet som kasserer. Foreningens formål var å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for sosialismens fremme, ved blant annet å støtte økonomisk gjennom salg av håndarbeidsprodukter. Kvinnene tok altså strikkepinnene fatt, og avholdt basarer for å styrke partiet og deres kampsaker.

Gunhild Ziener var en markant skikkelse i foreningen, og ivret sterkt for en sammenslåing av fagforeninger og politiske foreninger. I 1898 ble hun valgt inn i ledelsen for Maskinstrikkernes Forbund, og sammen med fem andre foreninger ble Arbeiderpartiets kvinneforbund stiftet 30. desember 1901 – med 300 medlemmer, og med Gunhild Ziener som formann – en posisjon hun hadde til 1904. Bildet viser veiskilt. Foto: Grunde Vale 2024.

Gunhild Ziener skal ha mesteparten av æren for utgivelsen av bladet Kvinden (senere Arbeider-kvinnen) - første nummer utgitt i 1908, og med Ziener i redaksjonskomiteen (der hun satt i 10 år). Gunhild Ziener var også landsmøtedelegat i Det Norske Arbeiderpartiet flere ganger, bl.a. i 1899 og i 1902. Den viktigste saken Gunhild var forkjemper for, var nok alminnelig stemmerett for kvinner. Arbeiderpartiets kvinneforening var initiativtaker til den første store demonstrasjonen for kvinners stemmerett, og som ble holdt i Oslo 17. mai 1899. 2000 deltok i stemmerettstoget, og et dokument med krav om allmenn stemmerett for kvinner, underskrevet av Gunhild Ziener og Anna Mossevig, ble overlevert til Stortinget. Stemmerettstogene fortsatte i flere år, og 17. mai 1904 overbrakte Ziener, på vegne av stemmerettstoget, et brev til Stortinget med krav om full jevnbyrdighet med mannen i stemmerettsspørsmålene. Stemmeretten som ble tilkjent kvinner ved kommunale valg i 1901, gjaldt ikke alle kvinner – det var kun kvinner med inntekt på minst 400 kroner i kjøpstedene og 300 kroner på landet som hadde stemmerett, eller de som levde helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte skatt.

Gifte kvinner hadde ikke stemmerett hvis mannen ikke hadde betalt skatt, mens mannen hadde. Kampen for stemmerett fortsatte, og i 1910 fikk kvinnene alminnelig stemmerett ved kommunevalg, og i 1913 ved stortingsvalg.

Under verdenskrigen 1914-1918 var Gunhild Ziener opptatt av fredsarbeidet, og var en av de norske kvinnene som undertegnet oppropet for de nordiske kvinners fredssøndag i februar 1915. Bildet viser tidsskriftet Kvinden som skiftet navn til Arbeiderkvinden i 1918.

I forbindelse med striden innad i Arbeiderpartiet etter 1. verdenskrig, valgte Gunhild Ziener å forlate Arbeiderpartiets Kvindeforbund, og gikk inn i det nydannede partiet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og deres kvinneforbund Norges Socialdemokratiske Kvinneforbund. Gunhild og Karl August fikk ingen barn. Gunhild ble gravlagt på Vestre Aker, men graven er nå slettet.

Se mer: Kalender 2026.